Protokolltilførsel

I saken redegjør rådmannen for hvordan kommunen tolker byggeforbud i 100-metersbeltet langs sjøen. Byggeforbudet er regulert i kommuneplan for Frogn 2013-2025 § 6-3, jf. pbl §§ 11-9 nr 6, 11-11 nr 5 og 1-8.

«100-metersbeltet gjelder langs kysten fra Gylteholmen og nordover, og sørover fra Skiphelle til kommunegrensen, og langs hele Bunnefjorden, samt på øyene (jf. arealkart). Øvrige områder inngår i tettbebygd strøk og omfattes ikke av denne bestemmelsen.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementets (KMDs) kom med en tolkningsuttalelse til pbl. § 1-8 om at reguleringsplaner må inneholde byggegrenser mot sjøen. Rådmannen informerer om at det er fremmet en forespørsel til departementet for å få en avklaring på hvilke konsekvenser dette har for Frogn kommunes bestemmelse § 6-3 over, hvor det gis unntak fra byggeforbudet i 100-meters beltet, langs strekningen mellom Gylteholmen og Skiphelle.

Svaret fra KMD var at kommunen selv er nærmest til å tolke bestemmelsen.

I dag er det svært ulik praksis i kommune-norge og dette kan forklare KMDs tolkningsuttalelse. Spørsmålet Ap og MDG stiller er hvor mange som har vært klar over praksisen og konsekvensen av Frogn kommuneplans bestemmelser om å ikke ha et 100-metersbelte, kombinert med tillatelse til deling og bygging uten regulering. Dvs. om vedtatt plan var i tråd med faktisk intensjon. Når saker i strandsonen nå prøves politisk etter klager, virker kommuneplanen så liberal i sin form at den i praksis fremstår som en fullmakt til bygging i strandsonen uten rom for politiske skjønnsmessige vurderinger, eller mulighet til å stille krav til regulering. I dette tilfelle til tross for mange og tungtveiende hensyn knyttet til natur- og kulturmiljø, landskap og allmenne interesser, som kommuneplanen OGSÅ skal ivareta. I dette tilfelle er f.eks. ikke hensynssone eksponerte åssider – randsone rundt antikvarisk spesialområde Drøbak – vurdert som god nok grunn til å kreve regulering til tross for at området er vurdert å være av nasjonal/regional verdi. Dette er sterkt mot flere politiske partiers vilje. Flertallets vilje er ikke prøvd opp mot KMDs åpning for at kommunen selv må tolke bestemmelsen om at det skal være byggegrense mot sjø. Det oppfattes å være et sterkt tvil om bestemmelsens tolkning.

Det er bygningsmyndighetenes selv som har konkludert med at kommuneplanens § 6-3 praktiseres som før – uten byggegrense mot sjø. Kommunen skiller ikke mellom regulert og ikke-regulert område i strekningen Gylteholmen – Skiphelle, slik at byggeforbud langs sjøen ikke praktiseres på hele denne strekningen.

MDG og AP ble gjort oppmerksom på KMDs tolkningsuttalelse til pbl.§ 1-8  forbindelse 1. gangs behandling av denne saken. Vi er uenig i bygningsmyndighetens tolkning. Vi mener ny kunnskap om viktigheten av bevaring av grønne områder i tettbebygde strøk, og nasjonale skjerpede krav om beskyttelse av 100-meters beltet tilsier at det burde vært gjort en annen vurdering, og at denne burde ha vært behandlet politisk. Frogn kommunes tolkning burde dessuten sees i lys av kommuneplanens andre bestemmelser som fritar området for krav om regulering. I det minste burde politikerne ha blitt informert om denne tolkningen for å unngå tvil og misforståelser, slik at det var en reell mulighet for å vurdere en eventuelle endring av planverket og om planens realiteter er i tråd med opprinnelig intensjon.

Gjennom at denne tolkningen nå, for første gang, blir belyst og behandlet politisk er MDG og AP svært bekymret for at vi fatter et politisk vedtak med ukjente konsekvenser og presedensvirkninger.

Vi ber om at fylkesmannen i sin vurdering av klagen belyser problemstillingen i punkt 2 over.