1 Driftsendringer

I løpet av forrige kommunestyreperiode ble det gjennomført en omfattende omstilling av driften av kommunen. Resultatet er at Frogn nå er rangert blant de 15 % best drevne kommunene i Norge. Driften er justert i tråd med en raskt voksende eldre befolkning og en raskt synkende yngre befolkning. Vi har videre gjennomført omfattende investeringer i nye omsorgsboliger og bygg for helse- og sosialtjenester som gjør oss i stand til å tilby et målrettet og kostnadseffektivt tjenestetilbud for de som trenger det mest.

På samme tid har vi hatt en voldsom vekst i gjeldsbyrden. Utfallet av Bølgensaken er bare en av flere årsaker til at vi nå må utsette en rekke planlagte investeringer og samtidig være forsiktige i utviklingen av tjenestetilbudet og driften av infrastrukturen vår. Renteutgiftene er blitt høye og vi er sterkt eksponert for svingninger i markedsrenten. På samme tid er vedtatte investeringer i offentlige møteplasser blitt bærende med renter og avdrag.

De neste årene vil bli preget av økonomisk dyrtid for innbyggerne i Frogn. Vi må øke de kommunale gebyrene og avgiftene for vann- og avløp i tråd med nasjonale krav og lokale vedtak. Vi må sikre tilstrekkelig og trygg vannforsyning, samtidig som vi må redusere forurensningen av Oslofjorden og begrense skadene som følge av store nedbørsmengder som overbelaster infrastrukturen vår. Dessuten må vi doble eiendomsskatten for å kunne redusere gjelden og håndtere de økte renteutgiftene uten at det går ut over for stor deler av tjenestetilbudet og vedlikeholdet av infrastrukturen vår.

MDG stiller seg i hovedsak bak de langsiktige linjene i kommunedirektørens innstilling. Vi skal ikke endre tjenestetilbudet og vi må skyve på investeringene. Vi er imidlertid bekymret for om store kostnadsreduserende tiltakene for Frognskolen vedtatt i budsjettbehandligen i 2023 blir for store på for kort tid. Vi mener derfor det er nødvendig å gjenoppta diskusjonene om barnetall og skole-struktur i Frogn for å unngå dårlig trivsel, dårlig kvalitet og høye unødvendig driftskostnader i årene fremover.

Vi foreslår imidlertid å utsette investeringene med fortau og overvannsledninger i Vestbyeien og snuplass ved akebakken til Sogsti skole i Odalen. Per i dag er det ukjent om tverrveien og bolig-prosjektene Kolstad og Klommestein Skog blir en realitet. Det samme gjelder boligprosjektene i Vestbyveien 105 (Boklok) og i Vestbyveien 110 (Akebakken til skolen) blir en realitet. Det er ikke forsvarlig å iverksette bygging av deler av denne infrastrukturen før utbyggerne på Kolstad og Klommestein skog forplikter seg til å bygge tverrveien.

Rekkefølgebestemmelsene for regulerings-planene for Kolstad/Klommestein skog i §5 sier at infrastrukturprosjektet i Vestbyveien skal være ferdigstilt før det gis brukstillatelse for tverrveien. Dette utgjør ingen utfordring med å utsette oppstart av tiltakene i Vestbyveien. Men av ukjent årsak er det i utbyggingsavtalens punkt 4.6 satt en tidsfrist for ferdigstilling av infrastrukturprosjektet i Vestbyveien uten at utbyggere har en tilsvarende tidsfrist for å ferdigstille Tverrveien. Det betyr at vi risikerer å stå igjen med større investeringer i infrastruktur som ikke vil ha noen nytte dersom det ikke kommer flere boliger eller nye veier tilknyttet Odalen. For å unngår store unødvendige investeringer i infrastruktur må kommunedirektøren derfor reforhandle utbyggingsavtalens punkt 4.6 omkring Kolstad og Klommestein Skog.

I 2030 skal Frogn kommune ha redusert klimagassutslippene fra nivået i 2009 med 60 %. Dette målet vi har satt oss for samfunnsutviklingen i Frogn kommer vi ikke til å klare. Vi har ikke jobbet målrettet nok og vi har ikke klarlagt hva som er kommunens ansvar, statens ansvar og innbyggernes ansvar for de ulike tiltakene som må til for å nå dette målet. Frem mot 2030 må vi skjerpe innsatsen, men det mangler penger og kapasitet i administrasjonen. MDG foreslår derfor at kommunen må søke om statlige midler og samarbeide tett med andre kommuner om å finne frem til tiltak som i større grad kan bidra til å redusere utslippene våre frem mot 2030.

Frogn kommune har svært verdifulle og samtidig sårbare kultur- og naturmiljøer. Arbeidet med klimatilpasning er viktig for å unngå store uønskede hendelser som lokale flommer, tørkeskader og branner. Brunskogen er et viktig landskapsområde i umiddelbar nærhet til gamle Drøbak. Tørkesommeren 2018 førte til stor risiko for en større skogbrann som ved uheldige vindforhold kunne føre til storbrann også i byen vår. For å redusere risikoen for en slik hendelse foreslår vi å sette av opp til en million kroner for å overvåke skogen med infrarøde varmekamera som skal kobles til brannvesenet. Investeringen skal søkes finansiert med midler fra regional eller nasjonal kulturminnemyndighet.

Frogn kommune har behov for styrket kunnskap om trygge og utrygge flomveier i de bratte åssidene ned mot fjorden. Forebyggende tiltak er viktig for å unngå kostnadskrevende reparasjoner, slik som utglidningene i Slyngveien som de neste årene vil belaste investeringsbudsjettet med titalls millioner kroner. Kartlegging og dialog med fagmiljøer og innbyggere omkring planlegging av tiltak og fordeling av kostnader knyttet til å sikre flomveier ved ekstreme nedbørsmengder må prioriteres. Det settes av 0,5 millioner kroner til dette formålet i 2024.

2 Drift – Begrunnet i punkt 1

Politiske vedtak (Netto Null): Tjenesteområdet Plan og teknikk – Statlig finansierte klimatiltak

Frogn kommune skal søke samarbeid med nabokommuner som f.eks. Ås, Nesodden, Vestby, Nordre Follo og Asker om å utvikle prosjekter som kvalifiserer for støtte fra Miljødirektoratets tilskudds-ordninger for reduserte klimagassutslipp og klimatilpasning. Tilskuddsordningene gir kommuner anledning til å utlyse tilbudskonkurranse der eksterne konsulenter gjør oppdrag opp til 1,5 millioner kroner. Ordningene har stor fleksibilitet og gir mulighet for å innhente kunnskap og anbefalinger for fremtidig handling. Et eksempel kan være å søke om midler for klassifisering av trygge og utrygge flomveier med eksisterende data omkring dreneringslinjer og naturlige fordrøyningsflater.

Investeringer – Begrunnet i punkt 1

Resultat – Begrunnet i punkt 1

Verbalforslag

Klimabudsjettet viser at Frogn kommune ikke ligger an til å nå målsetningene om mer enn halvere utslippene av klimagasser fra egen virksomhet og kommunen som helhet om 6 år fra nå. i står overfor store utfordringer med å finne og iverksette effektive tiltak og med å måle effekten av arbeidet med å redusere utslippene.

For å styrke arbeidet med klimabudsjettet i 2024 skal kommunedirektøren gjøre følgende:

1. Frogn kommune skal etablere et utslippsregnskap for egne utslipp. Regnskapet defineres ut fra enkelt tilgjengelige aktivitetsdata som strømforbruk til oppvarming og reiste kilometer med ulike transportmidler. Det etableres et referanseår, et måltall og det rapporteres på måloppnåelse. Oppgaven søkes løst uten bruk av egne eksterne midler.
2. Frogn kommune skal inkludere utslipp fra arealbruk og arealbruksendringer i klimagassregnskapet. I løpet 2024 kommer et nytt utslippsregnskap for utslipp og opptak av klimagasser som følge av arealbruk og arealbruksendringer. Tall fra dette utslippsregnskapet må legges til regnskapstallene for direkte og indirekte utslipp.
3. Frogn kommune skal arrangere en temadiskusjon der målet er å rydde i tiltaksbanken for klima- og energitiltak. Utgangspunkt for diskusjonen kan være modell som administrasjonen bruker i for prioriteringer av investeringsprosjekter, der en rangerer tiltakenes strategiske viktighet/effekt og kostnadsusikkerhet/kostnadsnivå. Representanter for næringsliv, idrett og andre organisasjoner inviteres til å delta.
4. Frogn kommune viderefører arbeidet med å finne eksterne midler og deltakelse i større nettverk med sikte på å dele kunnskap og løsninger for å redusere utslippene av klimagasser.
5. Frogn kommune går i dialog med statlige myndighet om ansvaret Frogn kommune har for å redusere utslipp som følge av land- og sjøtransport gjennom kommunen. Dersom Frogn kommune anses å ansvaret for å redusere disse utslippene, går Frogn kommune i dialog om hvilke virkemidler kommunen kan bruke for å redusere dem.