Plan- og bygningsloven (PBL) nedsetter et generelt byggeforbud i 100-metersgrensen fra sjøen, men åpner også for unntak. Unntaket gjelder når kommunen har vedtatt en annen byggegrense gjennom kommuneplanen eller reguleringsplan. I gjeldende kommuneplan fra 2013 har Frogn fastsatt en slik annen byggegrense. Konkret handler det om områdene fra Johanne Dybwadsvei til Skiphelle og fra Nordstranda og videre ut til Gylteholmen.

Dessverre bruker utbyggere og enkelte politikere denne bestemmelsen som blankofullmakt til bygging i strandsonen i Drøbak. MDG på sin side kan ikke se at unntak fra forbud er det samme som at noe er lov.

Sivilombudsmannen skriver at Stortinget har gitt kommunene vide fullmakter til å tillate bygging i strandsonen, så lenge det skjer gjennom planer. Planprosessen skal legge til rette for en grundig utredning og vurdering der en vid krets av fagmyndigheter og interessegrupper får uttale seg. En plan vedtas så av kommunestyret. En arealplan som åpner for bygging i strandsonen er altså først og fremst et resultat av politiske og faglige vurderinger på vedtakstidspunktet. Derfor kan utbyggere med viss rett si at det er politisk vedtatt og villet politikk at strandsonen kan bygges ned enkelte steder.

Imidlertid så skriver Statsforvalteren at adgangen til å bygge i strandsonen i Frogn ikke er belyst eller problematisert i kommuneplanprosessen, og heller ikke i særlig grad i ettertid. Normalt ville en slik unntaksbestemmelse om tillatelse til bygging i strandsonen vært gjenstand for høring og politisk debatt i planprosessen. At det ikke er redegjort for temaet kan være en årsak til at berørte myndigheter ikke har kommentert bestemmelsen. Statsforvalteren skriver videre at prosessen ved vedtakelsen av kommuneplanen av 2013 ikke var i samsvar med god forvaltningsskikk hva gjelder bestemmelsen om unntak fra byggeforbudet i strandsonen i pbl. § 1-8 andre ledd.

Frogn MDG og flere andre partier, har ved flere anledninger vært frustrert over nettopp dette; at en slik bestemmelse er endt opp i kommuneplanen uten at konsekvensene har vært belyst ordentlig. I forbindelse med den politiske behandlingen av Johanne Dybwads vei hadde vi derfor en protokolltilførsel om problemstillingen (lenke). Vi stiller rett og slett spørsmål om byggegrensens gyldighet.

I lys av dette blir ikke bare den politiske (eller manglende slike) prosessen relevant, men også den juridiske. Strandsonen fra Johanne Dybwads vei til Skiphelle og fra Nordstranda til Gylteholmen er i dag et tettbebygd område. Noen områder er sikret som områder for natur- og friluftsliv som f.eks badeparken og skogen bak Torkildstranda. Andre områder er øremerket for nåværende boligbygging. MDG mener at en ytterligere nedbygging av disse områdene definert uten at fagmyndigheter og interessegrupper nå får mulighet til å uttale seg er svært uheldig.

Juridisk er det ikke bare PBL som ligger til grunn for hvilke beslutninger og tillatelser som kan gis. Andre lover og regler, herunder Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen (SPR), gjelder også. Dette har blant annet Statsforvalteren påpekt overfor kommunen ved flere anledninger.

Det er dermed fullt mulig at foreslåtte plan-og byggesaker langs strekningen er i strid med SPR, uansett om de er omfattet av byggeforbudet eller ikke. Kommunen – herunder også lokalpolitikere – må derfor vurdere hvert foreslått tiltak nøye opp mot alle deler av SPR. De retningslinjene er strenge. Det er ikke nok å bare henvise til at byggeforbudet ikke gjelder eller påstå at enkelte deler av lovverket er oppfylt, slik flere hevder i debatten rundt bygging i strandsonen.

I Norge er det stor oppslutning om å verne strandsonen, fordi flertall i landet forstår at kysten har særlige kvaliteter når det gjelder natur, kulturmiljø, friluftsliv, landskap m.m. De fleste av oss forstår at disse kvalitetene er viktig å ta vare på for fellesskapet og for framtidige generasjoner. Problemet i Frogn er at et flertall med Høyre, Venstre og FrP ikke gjør de nødvendige og juridisk forpliktende vurderingene, men kun viser til kommuneplanens generelle bestemmelse.

MDG jobber for å unngå at strandsonen bygges ytterligere ned. Vi vil gjøre det vi kan for at lettvinte argumenter ikke skal trumfe muligheten til å bevare våre felleskapsverdier.