Miljøpartiet De Grønne er i utgangspunktet mot utbygging i området. Men når utbygging er vedtatt, er vi opptatt av at det gjøres på en minst mulig miljøskadelig måte. Vi ønsker også mest mulig medvirkning fra berørte innbyggere.

(Du finner hele saken med høringsdokumenter på kommunens websider)

Et valg mellom tre dårlige alternativer

Vi mener delrapporten som nå er på høring bekrefter antakelsen om at utbygging i Kolstad på mange måter er problematisk. Vi må velge mellom biologisk mangfold eller dyrka mark, mellom bekk og bekkemiljø eller elg og annet vilt. Skal vi begrense trafikkstøy og trafikkforurensning i nåværende boligområder eller velge å bevare historiske kulturminner. Barnetråkk og friluftsliv er ikke ferdig vurdert men vil med all sannsynligvis bli negativt påvirket av alle alternativer. Vi ser videre at alle løsninger vil gi økt trafikk og at det vil få negative konsekvenser for by-utviklingen i området fra gamle Drøbak til Dyrløkke.

Manglende beslutningsgrunnlag

Når vi skal ta vanskelige og komplekse valg mener vi det er spesielt viktig at informasjonsgrunnlaget fremstilles på en måte som gjør det enkelt å ta til seg for både innbyggere og politikere. Vi har i utvalgsmøtet pekt flere forhold som burde vært håndtert før saken sendes på høring.

Generelt mener vi det er uheldig av veisaken vedtas isolert fra boligprogrammet. Rådmannen peker på gode ressursbesparende og praktiske grunner, men det burde uansett være mulig å vise enkle volumskisser på tenkt bebyggelse i alle tre alternativene. Slik saken presenteres nå, er det vanskelig eller umulig å si noe om det totale naturinngrepet og omfanget de ulike alternativene legger opp til.

Svak trafikkanalyse

Saken er utarbeidet med en premiss om at Kolstad ikke skal bli en bilbasert satellitt. Allikevel sier analysen at utbygging vil resultere i økt trafikk hvor bil i stort sett vil være nødvendig i hverdagen. Analysene viser videre at kun 30% av barna forventes å gå eller sykle til skolen. Samtidig er det mål om at 80% av alle barn og unge skal gå eller sykle til skolen inne 2023 (i henhold til Statens Veivesen). Vi undres over at disse resultatene, som altså strider mot lokale, regionale og nasjonale målsetninger, ikke problematiseres i utredningen og at man ikke har vurdert noen løsninger som sikrer måloppnåelse på disse punktene.

Pendlerparkering i området pekes på som «miljøtiltak». Men i dette området vil en parkeringsplass gå på bekostning av uberørt natur, og viser helle ikke til reduksjon av lokal trafikk – som i stedet øker. Det er ikke et miljøtiltak! Analysen baserer sine tall på sykkelbruk på et landsgjennomsnitt, til tross for at sykkelbruk i Drøbak er lavere en gjennomsnittet. Videre baserer rapporten sine tall på bruk av kollektivtrafikk på et gjennomsnitt for Drøbak, til tross for at vi kan anta at det er langt færre som bruker kollektivtrafikk i områder nære Kolstad. Vi mener måten man her bruker tall på er direkte misvisende. Spesielt ettersom de presenteres uten forbehold eller feilmarginer.

Sterkt behov for medvirkning

Når rådmann foreslår høringsfrist på 3 uker (i stedet for det normale – 6 uker), burde det stilles meget høye krav til godt informasjonsgrunnlag. Når et slikt mangler mener vi det er et demokratisk problem at Høyre godkjenner og sikrer den korte høringsperioden – som dessuten gjennomføres midt i juletiden.

Det vi er spesielt bekymret for er at de «ikke pris-satte» verdiene kommer dårlig frem i vei-illustrasjonene og saksfremstillingen. Når disse verdiene ikke synes godt nok, eller ligger bekrevet langt ned i de ulike vedleggene, faller man fort tilbake på det enkle – og det billigste. Miljø vil ikke komme ut som vinner i en slik prioritering.

Vårt forslag

På bakgrunn av dette fremmet derfor Miljøpartiet De Grønne følgende forslag. Forslaget falt, men kulepunktene ble protokollført og tatt med saken uten direkte votering.

”Saken sendes tilbake til rådmannen for komplettering og videre bearbeiding. Høringsdokumentasjonen skal kompletteres og forbedres med følgende:

• Generelt enklere saksfremstilling.
• For å fremme forståelse og medvirkning i prosessen legges det frem digitale interaktive kart og/eller 3D-modeller av alle utredede alternativer. Alle utredete temaer skal vises som egne lag som kan sammenstilles. Eksisterende bebyggelse og volumskisser over den nye bygningsmassen slik den er tenkt plassert i de ulike alternativene skal kunne vises.
• Trafikkanalysen må kompletteres med tydelig informasjon om analysens svakheter og feilmarginer i forhold til konklusjoner rundt trafikkvekst. Det bør bestrebes å bruke tall som viser på lokale forskjeller i områdene det gjelder, i stedet for gjennomsnitt for kommunen.
• Det må belyses hvilke rammer trassévalget får for selve boligbyggingen, og muligheter for «grønn» utbygging, grønne lunger og grønne korridorer. Det skal markeres hvilke områder som er tenkt bevart til uberørte hundremeterskoger og sammenhengende grøntkorridorer.
  Informasjon fra Frognmarkas venner om faktisk stinett må inn in kartgrunnlaget og være del av analysen.
• I vurdering av antall gående og syklene skal generelle tall fra «landsgjennomsnitt» kompletteres med tall som gjelder for tilsvarende analyser for Drøbak.
  I høringsgrunnlaget skal det kommenteres hvordan løsningene påvirker måloppnåelse og tiltak i forhold til kommunens satsingsområder i kommuneplan og handlingsplan.
  • Livskvalitet og folkehelse
  • Klima og energi
  • Stedsutvikling med gode stedskvaliteter, bo- og nærmiljø
  • Næringsutvikling og verdiskaping

Uheldige konsekvenser for byutviklingsplanen

Saken viser at utbyggingen av tverrveien vil få store konsekvenser for trafikkbelastning i Dyrløkkekrysset ved Drøbak City og langs Ullerudsletta/Seiersten. Områder som allerede i dag har høy trafikkbelastning. Vi mener det er åpenbart at vi derfor burde fokusere på tiltak som reduserer trafikken – ikke planlegge for å øke den.

Byutviklingsplanen for Ullerud, Seiersten og Dyrløkke ville kunne ført til redusert trafikk. Denne planen skal ha fokus på gående, syklende og god kollektivtrafikk og sikre en bærekraftig utvikling av Frogn. Det er grunn til å tro at dette nå vil bli mye vanskeligere når Kolstadutbyggingen prioriteres. Dessverre er denne problematikken ikke belyst i utredningen.