I disse dager er det snart et år siden kommunedelpanen for Nordre Frogn endelig ble vedtatt av et samlet kommunestyre. Etter flere runder med politiske behandlinger og omkamp hos Fylkesmannen, ble noen områder tatt ut av planen mens andre ble endret. Flere områder er åpnet for et kombinert hytte/bolig område med konvertering av hytter til helårsboliger, og den største satsingen på boligutbygging i N. Frogn ønsker man rundt Dal/Brevik/Kjøya, med styrking av eksisterende befolkningsgrunnlag, elevantallet og nærheten til Dal skole som hovedargument.

I Amta den 28.august har listekandidat til SV Anne-Karine H. Thorèn et godt innlegg som belyser flere sider ved en etterlengtet utvikling av området, og hun etterlyser rask progresjon og handling når det gjelder blant annet VA og økonomisk drahjelp ved utbyggingen fra kommunen. Hun nevner spesielt Kjøya som det nye utbyggingsområdet.

Da planen ble vedtatt hadde Kjøya m.m. vært unntatt rettsvirkning i flere år og folk i området levde i uvisshet. På toppen hadde man flere selvmotsigende runder fra kommunen  med pålegging av renseanlegg og VA, og Dal skole ble truet av nedleggelse. Det var på tide å få en plan på bordet, og med sine innspill i høringsrundene stemte MDG for en god og bærekraftig utvikling for området.

Etter en lengre stagnasjon i innbyggertallet generelt i Frogn, har kommunen tatt grep for økt boligutvikling, og flere store planer er under utarbeidelse.  Når det gjelder Nordre Frogn er situasjonen kanskje noe mer komplisert enn i bynære strøk. Utfordringene kan knyttes blant annet til manglende infrastruktur som nevnt over, og disse var mye av årsaken til at Fylkesmannen satte foten ned for større utbygging ikke minst i området Kjøya. På plankartet står fremdeles flere av hensynssonene for Kjøya fast, så utfordringene er her og er fremdeles store. Nevnes kan høyspentledning over det foreslåtte byggeområdet, flomfare over Breviksletta, et bekkeløp sårbart for utslipp, en viktig vilttrasé binder Nesoddhalvøya sammen med viltganger videre blant annet over til Fuglesangåsen. Åkerøyer og andre landskapselementer skal tas vare på. Inne i Kjøyaveien er det kupert med til dels lite utsyn og sol. Blandingsskogen her har dårlig bonitet men er desto mer verdifull for insekter, fugleliv og biologisk mangfold. Området er også viktig kulturhistorisk, sett i sammenheng med de store steinalderfunnene på Glenne, munkenes tilknytning til Kjøya gård, og nyere spor etter husmannsplasser og veier mellom gårder og grender i bygda. Så det er ikke helt uproblematisk » å bygge ut» Kjøyaområdet, for eksempel i motsetning til Fuglesangåsen. Kan manglende kunnskap om Kjøya skyldes at vi ennå ikke har en Kulturminneplan for Frogn, og at en helhetlig plan over biologisk mangfold for kommunen fremmet diverse ganger av MDG alltid har blitt nedstemt?

Tilbake til kommuneplanen står det at: «En økning av elevtallet med 30 elever på Dal skole vil kreve ca. 450–500 nye innbyggere og 150–180 nye boliger (ca.1 elev i hvert 5. hus) med dagens befolkningsstruktur som utgangspunkt. Dette målet kan oppnås i løpet av en tiårsperiode med anslått utbyggingstakt av 15-20 boliger per år (boligmelding 2012). Alternativet kan være å realisere deler av boligreserven som finnes i området.» 

Med boligreserver menes blant annet bebodde og ubebodde hytter totalt 130 og 100 nye tomter, og andre typer boligreserver. Samlet  er det faktisk 400 mulige boenheter som teoretisk kan ta i bruk.

Alle disse reservene ligger selvsagt  ikke bare rundt Dal skole, men også her kan et titalls hytter i delplanen konverteres til bolig, spesielt hvis kommunen kan forenkle prosessen med omgjøring der det er mulig. Enkelte tomter kan sikkert også bebygges inne i Kjøyaveien, men en større utbygging vil sannsynligvis i første omgang måtte finne sted øst og vest ved enden av Brevikveien. Der er det enklest adgang til adkomst og skolevei når den er trygget, og med mulig framtidig tilknytning til felles VA. En større utfordring her vil sannsynlig være nedbygging av matjord, noe man kanskje delvis kan bøte på ved å spare enkelte allerede nedlagte åkre i området til fremtidig fellesdyrking, noe også Fylkesmannen har pekt på.

Verdt å ta med seg er, at med den utbyggingen som allerede har funnet sted på Knardal og Slottet m.fl., og boligreserver som nevnt over, vil det sannsynligvis og uansett nybygging, skje en sakte men sikker styrking både av innbyggertallet generelt og av antall elever ved skolen. Her kan skytes inn at det allerede er venteliste på barnehageplass på Dal, følgelig med potensiale for styrking av skolen i løpet av få år.

Store deler av Nordre Frogn har lenge sovet en slags tornerosesøvn og det er ikke vanskelig å skjønne en mulig frustrasjon over at utviklingen ikke går så fort. I kommuneplanen er skissert en mulig utbyggingstakt over ti år. I løpet av ti år kan og vil mye skje, og kanskje ting skal ta litt tid? Vi som bor her kjenner godt til enkelte ulemper ved å bo litt utaskjærs, men vi ser også kvalitetene og som for mange er grunnen til at vi bor akkurat her. Et område med nær tilgang til unike kvaliteter som fjord, skog og dyreliv, og et godt og aktivt lokalsamfunn. Gode kvaliteter bygges over tid, og kan vanskelig erstattes hvis de forsvinner i et jag etter kortsiktig utvikling eller profitt. Kommunen bør kjenne sin besøkelsestid og følge opp der de kan for å styrke utviklingen rundt Dal, men jeg har tro på at de kvalitetene som ligger i området og faktisk bare er en liten busstur unna et fremtidig større trafikknutepunkt ved Vinterbro og Ski, om ikke lenge vil bli et attraktivt område også for mange andre enn oss som bor her nå. Vel og merke hvis vi klarer å beholde de gode verdiene som et varemerke  for bygda.

Natur og klima i dag ikke er helt det samme som for bare 15 – 20 år siden, og det vil også gjelde for tiårene framover. Dette krever kunnskap og at vi planlegger og bygger på måter som tar hensyn til landskap, biotoper, klima og ikke minst sosiale endringer rundt oss. Å bygge smart, bærekraftig, rimelig og med et langsiktig perspektiv er i dag helt selvsagt i store deler av byggebransjen, både når det gjelder funksjon og utforming fra arkitekten, til nye innovative løsninger for VA. Dal og Skaubygda er pr. i dag ikke et veldig ettertraktet boligområde, men med fornuftig og god merkebygging kan det bli et område hvor folk ønsker å bo, og ikke  bare en samling hus på et jorde eller i et veiskille med en skrantende rest av natur rundt seg.

Miljøpartiet De Grønne ønsker velkommen en styrking av N. Frogn og Dalområdet, med god infrastruktur og gode boliger, trygge skoleveier og gode levevilkår for unge og eldre. Vi vil ha gode bussforbindelser til butikken og servicesentre i egen hjemkommune og til kommunene rundt, vi vil kort sagt ha god utvikling framfor stagnasjon. Samtidig har vi tro på at innbyggere flest i N.Frogn ønsker at utvikling og utbygging skal gå hånd i hånd med bevaring av gode verdier, trivsel og trygghet, og med basis i verdifulle naturområder.