I media – Hvordan finansiere en byutviklingsplan?
Dette innlegget, skrevet av Linda Byström i Frogn MDG og publisert i AMTA, er et tilsvar til Frogn Venstres kommentar: Frogn Venstre svarer Wollbraaten.
Dette innlegget, skrevet av Linda Byström i Frogn MDG og publisert i AMTA, er et tilsvar til Frogn Venstres kommentar: Frogn Venstre svarer Wollbraaten.
Frogn Venstre med flere spør hvordan MDG har tenkt å finansiere sine forslag om å verne natur og landbruksareal. Representanter for utbyggingsinteressene ser videre ut til å være bekymret for at MDG ikke har tenkt å erstatte dem som eventuelt får redusert mulighet til å utvikle sine eiendommer slik de selv ønsker.
Dette er vårt svar:
1. Det er ingen som på generelt grunnlag stiller spørsmål om investeringsbehovet som følger ved å realisere en større områdeplan. Som grønt parti er vi opptatt av å se at bevaring også er en form for investering. En investering i økt trivsel for samfunnets innbyggere, i reduserte utslipp, i økt biomangfold, eller sikring av steder hvor vi kan dyrke mat for fremtidige generasjoner.
2. MDG legger til grunn administrasjonens svart på spørsmål om finansiering:
«En områderegulering på denne størrelsen vil naturlig nok ha økonomiske konsekvenser. Plan- og bygningsloven ivaretar dette forholdet, både med tanke på erstatning, innløsning og eventuelt ekspropriasjon. På dette nivået i planprosessen vil det ikke være hensiktsmessig å gå langt ned i detaljer for den enkelte eiendom, men det er klart at enkelte grunneiere vil oppleve å få mindre spillerom, mens de fleste vil få mer. Innenfor de ulike feltene vil det i hovedsak være slik at all utbygging er avhengig av opparbeidelse av felles grønnstruktur, adkomst eller andre fellesarealer.
Eventuelt tap og fortjeneste ved utnytting av eiendommene kan utjevnes i detaljreguleringsplanen. De økonomiske konsekvensene har ikke vært grunnleggende for rådmannen i utarbeidelsen av planforslaget, men det er lagt vekt på bærekraftige, og gjennomførbare løsninger som legger til rette for en samfunnsutvikling som rådmannen har tro på at vil tjene Frogn.»
3. Det er ikke MDG som skal mene noe om, eller bestemme, hvor mye en grunneier skal få i erstatning dersom muligheter for utbygging endres. Det er det heller ingen andre politiske partier som gjør. Dette er regulert i norsk lov. Når utbyggere og politikere mener enkeltforslag påfører kommunens innbyggere urimelige kostnader, og bruker udokumenterte erstatningssummer som argument, så har det etter MDG sitt syn kun en hensikt; å forsøke å undergrave vår plikt og politiske mulighet til å styre utviklingen etter en helhetsvurdering av det vi mener er til samfunnets beste.