Innlegg og vedtatt fellesforslag om skolestruktur i Frogn til kommunestyremøtet den 15. juni 2021, fra henholdsvis Formannskapets behandling den 9. juni 2021 og Hovedutvalget for oppvekst og kultur 20-23s behandling den 8. juni 2021.
På vegne av partiene bak forslaget som fikk flertall i hovedutvalget for oppvekst og kultur ba Rita Hirsum Lystad om protokollering av følgende innlegg ved Formannskapets behandling den 9. juni 2021:
«Vi ønsker å takke alle som har engasjert seg gjennom høringsuttalelser og på andre måter. Vi har fåttgode og konstruktive innspill på ulike måter fra både foreldre, ansatte og ikke minst elever. Det har vært veldig nyttig.
Dette er den viktigste saken vi har til behandling i denne perioden. Beslutningene vi tar her vil angå veldig mange av Frogns innbyggere.
Det er et bakteppe her som er viktig. Vi har en svært stram økonomi med høy gjeldsgrad. Som i de fleste av kommunene i Norge har vi synkende barnetall samtidig som antallet eldre stiger slik at mer penger må brukes på nødvendige tjenester for dem.I tillegg får vi som kommune stadig flere oppgaver uten at økonomien styrkes tilsvarende.
Vi må derfor se på om det er andre måter å bruke pengene på som kommer innbyggerne mer til gode. Det var grunnen til at vi startet denne prosessen i 2019.
Man kan stille spørsmålet (og det er gjort) om vi som politikere bør ha større ambisjoner for oppvekstfeltet enn å få budsjettene i balanse. Det er viktig for oss å understreke at det er nettopp det vi har.
Vårt mål med denne prosessen er å beholde og helst styrke kvaliteten både i barnehager og i skoler. Nettopp derfor må vi se på hvordan vi kan organisere tilbudet slik at vi kan bruke pengene der de kommer mest til nytte –så nært barna som mulig. Og da er vi bekymret for at det å ikke gjøre endringer vil medføre at vi må fortsette å kutte i ikke lovpålagte tjenester –støttefunksjoner i skolen, bibliotekene, kantinetilbud, og også i forebyggende tjenester. Dette vil gå utover alle barna i Frogn, og det vil særlig gå ut over de som trenger litt ekstra. Det ønsker vi å unngå. Det ville være mest komfortabelt å legge bort spørsmålet nå, eller ikke stille det i det hele tatt, men det er vår plikt som ansvarlige politikere å ta ansvar for hele kommunen, og for at vi driver ansvarlig og forsvarlig og med best mulig kvalitet. Og å ta vanskelige beslutninger når det er behov for det. Derfor har vi denne prosessen, og derfor må og skal vi stå i den videre.
Man kan også stille spørsmål ved om det bare er tilbudet til barn som skal ses på og eventuelt endres. Svaret er at det er det ikke. Alle deler av kommunen har i gjennomgått sin drift med lys og lykte de siste årene med tanke på å finne innsparinger og endre måten de jobber på for å kunne fortsette å levere gode tjenester til innbyggerne. Ett konkret eksempel er helsebygget, som har gjort store endringer.
Vi har fått en utredning fra rådmannen som er et godt utgangspunkt for det videre arbeidet. Vi mener likevel at det er for mye vi ikke vet til å kunne ta en god beslutning nå. Vi må sørge for at vi tar en avgjørelse som står seg i mange år fremover, og da trenger vi å ha et mer helhetlig bilde som gir enda bedre oversikt over de ulike alternativene og konsekvensene av dem.
For å nevne noen eksempler:
Vi har høy gjeld, og vi har begrensede muligheter til å gjøre nye investeringer.
Vi må se hvordan kapitalkostnadene til investeringer slår ut i helhetsbildet.
Vi må ha oversikt over hvordan vedtatte utbyggingsplaner slår ut på barnetallene for de ulike barnehagene og skolene, og vi må se hvordan høyalternativet til SSB slår ut.
Vi legger derfor frem et forslag på vegne av V, SV, KRF, Rødt, MDG, SP og AP hvor vi ber rådmannen om å fortsette utredningen slik det skisseres i kapittel 10 i grunnlagsdokumentet, men med noen endringer og presiseringer.
Vi legger bort føringen på konkrete antall skoler og barnehager, og konsentrerer oss om et mål som skal være styrende for den videre prosessen og resultatet. Målet er at vi skal ha best mulig kvalitet innenfor de rammene vi har til disposisjon. Så blir det konkrete antallet skoler og barnehager og hvor de skal ligge avhengig av de svarene vi får videre.
Men vi har ikke uendelig med tid, og det er viktig for oss at det ikke strekker ut lenger i tid enn nødvendig. Vi ønsker derfor en raskere utredning enn rådmannen har foreslått. Noen spørsmål ønsker vi svar på veldig raskt fordi det vil kunne få betydning for hva som skal legges til grunn i den videre prosessen».
VEDTATT FORSLAG
På vegne av grupperingen Arbeiderpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig folkeparti og Senterpartiet fremmet Vibeke Lundh Karlsen (AP) følgende fellesforslag:
«Skole-og barnehagestrukturen skal endres slik at den er tilpasset et mål om best mulig kvalitet innenfor disponible rammer. For å sikre en struktur som er fleksibel og varig skal det endelige antallet barnehager og skoler bestemmes ut fra en helhetlig utredning av vedtatte kriterier og føringer.
Den videre utredningen skal gjennomføres slik det er skissert i kapittel 10 i grunnlagsdokumentet med endringer og presiseringer slik de følger av vedtaket. Dersom det er nødvendig av hensyn til progresjon skal skole prioriteres fordi det er på dette området risikoen er størst for tap av kvalitet grunnet begrensede ressurser og dagens organisering.
For å avklare spørsmål om egnet plassering av ungdomsskole ønsker HOK svar på følgende så snart som mulig:
HOK ønsker videre på kort sikt en synliggjøring av hvilke innsparinger følgende alternativer kan gi:
Føringer for videre utredning:
Spesifikt for skole:
Generelt (skole og barnehage):
Følgende kriterier skal legges til grunn for kvalitet og lokalisering (skole og barnehage):
Kriterier for lokalisering
Kriterier for kvalitet
