Naturen er ikke uendelig

Fotocredit: Ragnhild Sodeland

FNs internasjonale naturpanel (IPBES) offentliggjorde mandag en omfattende tilstandsrapport om jordas natur og biomangfold. Rapporten er svært dramatisk og dyster: èn million arter dyr, fugler, insekter, planter og fisk er i ferd med å bli utryddet på grunn av nedbygging av naturområder, klimaendringer, forurensning, og misbruk av hav.

11. mai, 2019

For de som prøver å ta klimautfordringene inn over seg, blir slike rapporter nesten lammende. Vi må sikre en enorm reduksjon av klimagassutslipp, men vi blir her minnet på at kampen ikke kan vinnes på bekostning av naturen. Det er egentlig innlysende; klimaproblemet er et problem fordi det stresser naturen. Dersom vi “løser” klimaproblemet, men naturen likevel taper er vi like langt.

Det konkrete arts- og naturtapet skjer lokalt ettersom alt globalt og nasjonalt naturtap er summen av de lokale tapene. Lokalt er det viktigste verktøy vi har arealpolitikken. Kommunestyret bestemmer hvor det skal bygges boliger og vei, hvor vi skal verne sårbar natur, og hvor vi skal bruke naturen til å produsere mat og gi oss livskvalitet i form av f.eks. friluftsliv.

Kort tid etter årets valg skal kommunens overordnede arealpolitikk fastsettes i kommuneplanens arealdel. I disse dager settes det ned en komité for å jobbe med noe av grunnlaget – komité for friluftsliv og nærmiljø. Det blir et viktig arbeid og et viktig verktøy frem mot valget som MDG håper vi får være med på.

De tradisjonelle partiene har alltid basert samfunnsutviklingen på å spise mer og mer natur. Denne politikken må endres drastisk. Det er avgjørende at vi fremover ikke bare beskytter det som allerede er truet, men også sikrer at frisk natur forblir frisk. Hvor mye plass er vi villige til å dele med den natur som er selve grunnen til at vi er her? Forutsetningen for liv; mat, helse, velferd, fred, demokrati, frihet.

Hvor mye plass mener vi at vi mennesker egentlig trenger. Er det mulig for oss å vise måtehold?

MDG mener vi alltid må sette motkrav dersom natur ødelegges. Dette setter en minimumspris på naturødeleggelse. Vi vil sikre at den bynære naturen er av god biologisk kvalitet. Det må være steder ikke bare for mennesker, men for insekter, fugler, pinnsvin og mark. Vi vil jobbe for at kommunens skogdrift gir mer rom for arter, og at gammelskog skal kunne gjenskapes hvor mulig. For å se på mulige områder for restaurering og økt biologisk kvalitet må vi kartlegge godt og iverksette tiltak.

IPBES-rapporten sier at 25% av artene er i ferd med å forsvinne i ekstrem fart og omfang. Verdens største dyregruppe, insektene, er på tur ut. Det er apokalyptisk. Økosystemene kollapser uten insekter.

Den eneste måten å slutte å ødelegge natur er å slutte å ødelegge natur. Ødelegger vi naturen ødelegger vi for oss selv.

Leserinnlegg av Linda Byström