Omlegging av boligpolitikk – for sosial rettferdighet og naturens skyld

Det trenges en omlegging av boligpolitikk for å roe ned boligmarkedet og for å sikre et boligtilbud innenfor naturens tålegrenser. MDG tør å ta grep. Dette skriver Frogn MDGs Taryn Galloway og Eivind Hoff-Elimari fra Nesodden MDG i AMTA i dag. Les hele teksten her!

8. september, 2021

Les innleggene i AMTA her:
Omlegging av boligpolitikk – for sosial rettferdighet og naturens skyld

 

Det trenges en omlegging av boligpolitikk for å roe ned boligmarkedet og for å sikre et boligtilbud innenfor naturens tålegrenser. MDG tør å ta grep.

Det er nå over tretti år siden boligmarkedet i Norge ble deregulert. Dagens boligpriser er likevel ikke bare en naturlig konsekvens av markedskrefter, der tilbud og etterspørsel møtes, fordi både skatteregler og andre institusjonelle faktorer er med på å forme etterspørselen etter bolig.

De fleste partiene prøver å bremse boligprisene mens de holder gassen i bånn

For de fleste handler boligmarkedet om primærboligen, men det gjelder ikke alle. Drivkreftene bak etterspørselen etter sekundærbolig, hytte og bolig som investeringsobjekt påvirker også markedet.

Rentefradrag for gjeldsrenter i personskatt, fjerning av arveavgift og fravær på boligbeskatning (eiendomsskatt) flere steder har skapt store fordeler for noen og barrierer for andre. Dagens virkelighet i boligpolitikken er at det prøves å holde inne gassen og bremsen for boligprisene samtidig.

Fradrag for lånerenter kan ved første øyekast høres gunstig ut, fordi det letter noe på utgifter til folk som har høye (bolig-)lån. Men når boligpriser er veldig høye, er det ikke nødvendigvis renteutgiftene som er problemet: Utfordringen er å få spart opp nok egenkapital til å kunne få lån i det hele tatt. De som har tilgang til oppsparte midler, kan altså ta opp større lån og dermed nyter best av fradrag. For de fleste – folk som ikke arver eller får økonomisk hjelp fra familie – må egenkapital spares opp fra en arbeidsinntekt som i motsetning til bolig skattes hardt. Vi har nå skapt en situasjon hvor noen er innenfor (boligmarkedet), andre er utenfor, og de som allerede er innenfor og har mest fra før, får enda flere fordeler.

Fordelene av å eie bolig – og tjene penger på det – blir beskattet så forsiktig at det sendes et klart signal til alle som kan: Har du penger til overs, sett dem i bolig i stedet for i noe annet produktivt i økonomien. Dermed står det også mindre investeringskapital til rådighet for andre deler av næringslivet. Og når vi nå står overfor et behov for grønn omstilling, er det da snakk om kapital som er sårt tiltrengt til andre viktige formål.

Vi har nå fått en boligpriskarusell uten sidestykke. Når prisene har mangedoblet seg i løpet av en generasjon, er det ikke rart at foreldre hjelper 20-åringene sine med å kjøpe bolig. Og dermed kan budrundene gå enda høyere. Boligprisveksten blir en selvoppfyllende profeti.

Økt press på naturen

Mange av skattefordelene ved bolig påvirker langt mer enn etterspørselen etter primærboligen, dvs. de gjelder også sekundærbolig, utleiebolig og hytter. Dette bygger opp under en boligetterspørsel langt utover hva som trengs for å dekke grunnleggende boligbehov (dvs. primærboliger). Vi vet i dag at slikt «overforbruk» ikke er uskyldig. Utbygging av hyttefelt legger ofte press på sårbar natur. Delvis tomme sekundærboliger øker presset for utbygging i nye områder, for å dekke andres behov for primærboliger. I vår region gjelder ikke dette bare fritidsboliger; til og med sentralt beliggende leiligheter brukes som sekundærboliger.

Arealbruk og arealbruksendringer er den største trusselen mot naturmangfold, og bygging i seg selv, slik det foregår i dag, skaper store klimagassutslipp. Det er rett og slett ingen gode grunner hvorfor vi som samfunn skal støtte opp under slikt overforbruk.

MDG mener at det haster å foreta de nødvendige endringene for å sikre en mer rettferdig og bærekraftig boligpolitikk. Vi vil bl.a.:

· Beholde lav skatt på primærboliger

· Gradvis fase ut rentefradraget og utrede økt beskatning på sekundærboliger

· Innføre en progressiv arveavgift med høyt bunnfradrag

· Innføre en naturavgift for å gjøre det mindre lønnsomt å bygge i natur

· Gi kommunene større frihet over å fastsette lokal eiendomsskatt

· Skattlegge leieinntekter fra utleie i egen bolig på linje med annen inntekt

Poenget med dette er ikke å øke statens netto inntekter: Når vi kutter subsidieringen av boligeiere, får vi samtidig råd til å senke inntektsskattene for de med lave og gjennomsnittlige inntekter.

Så bryr du deg om boligprisveksten her på Nesodden og i Frogn, gi din stemme til et parti som lover noe som vil monne – for naturens og den sosiale rettferdighetens skyld.