”Hovedfokus for områdereguleringsplanen er bevaring. Planprogrammet angir flere tema som ikke skal utredes gjennom planarbeidet:         

• Vei og trafikkavvikling
• Parkeringsbehov
• Kollektivløsninger
• Vann- og avløpsløsninger
• Brannsikring
• Energibruk
• Universell utforming
• Krav i naturmangfoldloven ”

Dette hadde vært uproblematisk, dersom det ikke hadde blitt vedtatt et tillegg om å kartlegge konkrete områder for byutvikling/endring. Det betyr, i vår mening, at fokus ikke lenger er bevaring, uten heller en mulighetsstudie for utvikling og endring.

MDG mener planen slik den nå ligger, med utviklingsplaner som ikke inkluderer tanker om vei og trafikkavvikling, vann og avløp, parkering og kollektivtrafikk med mer, risikerer å bli vedtatt på et så ufullstendig grunnlag at det blir en dårlig plan hvor man ikke ser areal og transport i sammenheng.

Klimatilpassing og energieffektivisering

Når det gjelder klimatilpassing og energieffektivisering er begge disse områdene nevnt som viktige i planens innledning. Det er også et satsingsområde for Riksantikvaren. Men så vidt vi kan se er ikke dette utredet eller nevnt ytterligere. MDG mener vi må ha en plan som besvarer disse spørsmålene.

Venstres og Høyres forslag til endringer i reguleringsplanen

Når det gjelder forslagene fra Høyre og Venstre anser vi at de er av så detaljert art at vi, som ikke fagkyndige, ikke har nok kunnskap om hva som blir den juridiske konsekvensen av det som foreslås. Det er absolutt intensjoner fra både Høyre og Venstre vi kunne ha støttet. Men å vedta de konkrete foreslåtte endringene handler ikke som Høyre mener om å ”tolke” teksten i verste mening. Det er faktiske omskrivninger i juridisk bindende tekst som skal tolkes juridisk, ikke politisk. Dessuten er summen av Høyres forslag så omfattende at vi mener de er på direkte kollisjonskurs med planens formål.

Utviklingsområder

Når det gjelder utviklingsområder ønsker vi å sende dem på høring slik Rådmannen har foreslått. Men det er ikke usannsynlig at vi ønsker å bevare flere områder før saken endelig vedtas, da vi er litt bekymret for at summen av alt som foreslås utbygget kan bli mer enn hva byen tåler fra et verneperspektiv.

Miljøpartiet De Grønnes forslag

Naturmangfold og vegetasjon
Forslag 1:
Foreslår følgende endringer i avsnitt 6.2.3 i planbeskrivelsen:

a)
Eksisterende tekst s. 51:

I utgangspunktet bør trær eller karakteristisk vegetasjon som må fjernes, erstattet med tilsvarende art. Trær eller annen vegetasjon som krever mye skjøtsel for å holdes i sjakk eller arter som avgir mye pollen kan likevel vurderes erstattet med andre arter som ivaretar kulturmiljø og opprettholder landskapsstruktur, og som fortrinnsvis er karakteristisk for området. Dette er også i tråd med krav til universell utforming av parker og byrom. Veilederen må angi nærmere hva som menes som karakteristisk vegetasjon for Drøbak og hvordan planbestemmelsen skal håndheves.

Forslag ny tekst:

I utgangspunktet bør skal trær eller karakteristisk vegetasjon som må fjernes, erstattet med tilsvarende art. Trær eller annen vegetasjon som krever mye skjøtsel for å holdes i sjakk eller arter som avgir mye pollen kan likevel vurderes erstattet med andre arter som ivaretar kulturmiljø og, opprettholder landskapsstruktur og biologisk mangfold, og som fortrinnsvis er karakteristisk for området. Dette er også i tråd med krav til universell utforming av parker og byrom. Veilederen må angi nærmere hva som menes som karakteristisk vegetasjon for Drøbak og hvordan planbestemmelsen skal håndheves.

b)
Eksisterende tekst s.51

Vegetasjonens kulturhistoriske og landskapsmessige verdi skal også vurderes.

Forslag ny tekst:

Vegetasjonens kulturhistoriske, landskapsmessige og biologiske verdi skal også vurderes.

Trafikk og infrastruktur
Forslag 2:
Før 2. gangs behandling utarbeides et notat som oppsummerer utfordringer og problemstillinger som planen nevner knyttet til trafikkavvikling, parkering og myke trafikanter. Oppsummeringen skal nevne pågående arbeider som rådmannen jobber med for å løse disse utfordringene, samt når de kan forventes behandlet politisk.

Forslag 3:
Områdeplanen skal ikke 2. gangsbehandles før trafikksikkerhetsplan for Gamle Drøbak er 1. gangsbehandlet og høring avsluttet.

Begrunnelse:

Vi mener det er avgjørende for utvikling av Gamle Drøbak at trafikk og infrastruktur får spesiell oppmerksomhet.

Hvilke veier kan gjøres om til bilfrie slik at parkeringsplasser kan fjernes? Hvilke veier skal være åpne og skal ha mulighet for parkering? Hva har dette å si for hvor det er lurt å bygge nytt?

Det er definert at det ikke skal være en del av denne planen, men det krever da at vi får en god oversikt over hvilke andre planer som skal løse dette. Samt om behandlingen av disse skjer på et tidspunkt slik at vi allikevel kan se på dem i sammenheng.

Som eksempel er det i planen åpnet opp for en ordning hvor man i stedet for å etablere egne parkeringsplasser kan betale et bidrag til kommunen for å felles parkeringsområder. Dette er veldig bra, men da bør vi vite at en slik alternativ ordning faktisk er utredet og mulig å få til i praksis, før vi kan vedta det som del av denne planen.

Sist med ikke minst så har utredningen til denne planen vist at Gamle Drøbak allerede et trafikkfarlig område. Analysen viser at dette vil bli verre med den utvikling som det nå legges til rette for. Det betyr i praksis at vi er på vei å vedta en direkte trafikkfarlig plan dersom vi ikke samtidig ser på løsninger for bedre trafikksikkerhet for myke trafikanter spesielt.

Forslag 4
Før 2. gangs behandling utarbeides en sammenligning mellom rådmannens forslag til reguleringsbestemmelser og konsekvenser for arkitektkonkurransen i Lindtruppbakken. Det må fremgå på hvilke områder dette prosjektet eventuelt må tilpasses og hvilke konsekvenser det kan få for planen om parkering i underetasjene.

Begrunnelse:

Vi ser på Lindtruppbakken som et spennende prosjekt. Det er kommunisert at dimensjonene på bygget både over og under bakken, er blitt utformet slik på grunn av behovet for parkering. Dersom det er ønskelig å finne alternative parkeringsplasser så må de selvsagt finansieres. Vi synes det er bra at dette kan løses i forbindelse med utbygging. Men dersom utbyggere forventes finansiere parkering under bakken, eller i fjell, så antar vi at de også forventer en inntjeningen gjennom å bygge mye over bakken. Prosjektet i Lindtruppbakken åpner derfor opp for noen ganske vesentlige prinsipielle spørsmål som har betydning for hele områdeplanen. Ønsker vi parkeringsplasser bort fra gateplan eller vern og lite utbygging?

MDG antar at en reduksjon i prosjektets omfang over bakken vil ha en direkte konsekvens for hva som er mulig, rent økonomisk, å få til under bakken. Det gir også en generell pekepinn på i hvor stor grad vi eventuelt må prioritere mellom vernehensyn over bakken eller parkeringsanlegg under bakken, og i hvor stor grad vi bør se dette i sammenheng.

Klimatilpassing og energieffektivisering
Forslag 5:
Før 2. gangs behandling skal planbeskrivelse og reguleringsplan kompletteres med:

·      Plan og muligheter for energieffektivisering av verneverdige bygninger. Inkludert restriksjoner og muligheter for å installere ulike former for fornybar energi på eiendommen som for eksempel solceller og solfangere, jord- eller sjøvarme.

·      Plan for klimatilpassing i området. Vurdering av klimaendringenes konsekvenser for Gamle Drøbak og behov for tiltak i planområdet. Grøntområdenes funksjon må vurderes spesielt.

Begrunnelse:

Planen sier at, sitat: ”Den historiske byen er klimavennlig, der gjenbruk står sentralt. Bærekraftige byer er viktig for samfunnsutviklingen”.

Og

”Riksantikvaren har et eget satsningsområde (KIK,) verdiskaping, organisering og klima og kulturminner, herunder forhold knyttet til energieffektivisering i eldre bygninger.»

Allikevel nevnes ikke bærekraft, klima, klimatilpassing og energieffektivisering en eneste gang i disse planene, utover disse sitatene om at de er viktige å ivareta. En klimavennlig by takler klimaendringer. Hvor godt vil Gamle Drøbak takle klimaendringer hvis vi vedtar denne planen? Er det rom for nødvendige tiltak og løsninger?  Hvem kan installere solceller på taket? Flom har vært et problem i Drøbak Sentrum de siste årene. Hva skal vi gjøre for å forhindre dette i fremtiden, slik at verdiene ikke ødelegges av flom, lyn og vind? Hva vil utvikling i de utpekte områdene ha å si for hvor god rustet vi blir til å takle dette fremover?

Videre nevner ikke områdeplanen det enorme bidrag vegetasjon bidrar med i klimatilpassingsarbeidet, spesielt med tanke på flom. Dette bør belyses konkret og være en del av beslutningsgrunnlaget når Gamle Drøbak skal videreutvikles.

Innbyggermedvirkning
Forslag 6
Kommunestyrets vedtak i sak 191/15 – «Sikre bred innbyggermedvirkning i større område- og reguleringsplaner gjennom å ta i bruk beskrivende, interaktive visualiseringer» må være oppfylt før saken sendes på høring. Visualiseringen kan for eksempel gjøres tilgjengelig på internett, samt på rådhuset og/eller biblioteket.

Den interaktive visualiseringen skal være tilgjengelig for allmennheten i hele høringsperioden og kunne oppdateres videre frem til og med 2. gangs behandling og endelig vedtak.

Hvis ikke dette lar seg gjøre skal det minimum være tilgjengelig på de åpne møter som arrangeres, slik at innbyggerne får mulighet til å se og oppleve planen interaktivt som modell eller kart.

Begrunnelse:

• Stort behov for å involvere innbyggerne i større grad
• MDG mener kommunen skal være en fasilitator for god innbyggerdialog, og ikke bare utbyggerdialog. Det gjelder i denne planen og i kommende store planer. Dette er minimum hva vi må kunne forvente tilbys innbyggeren av innsyn i planer.
• Forslaget betyr ikke noen avanserte løsninger, men skal gi mulighet for innbyggere å utforske planen og se ting i ”sin” sammenheng på en mer interaktiv måte enn det dagens statiske bilder gir mulighet for.

Områder
Forslag 7:
I planbeskrivelsens område 2 – Bankløkka og sentrumsgården skal det fremgå at Bankløkka i sin tid ble gitt til Frogn kommune til byens barn og unge.

Forslag 8:
I planbeskrivelsen ser rådmannen på alternative måter å åpne opp offentlige rom langs kysten i Drøbak sentrum, uten at det nødvendigvis må innebære en sammenhengende kyststi.

Begrunnelse:

Det er andre steder hvor det er viktigere å etablere og oppettholde en sammenhengende kyststi. Ta for eksempel ”kyststien” fra Drøbak sentrum til Skiphelle. Gamle Drøbak er ikke utfordringen på så måte.

Vi mener midler for både ekspropriering, bygging og vedlikehold kan holdes nede gjennom å i større grad benytte etablerte gateløp i gamle Drøbak som sti. Pengene kan heller benyttes til bedre vedlikehold av Drøbaks grøntområder og nye offentlige parker, slik som planen også legger opp til. Det er selvsagt veldig viktig å åpne opp områder langs kysten for allmenheten og som forhindrer privatisering av strandsonen. Disse områdene kan fungere som kystoaser langs veien gjennom sentrum.