Frogn kommunes økonomi har kommet under betydelig press de siste årene. Ved kommunevalget i 2015 hadde Frogn kommune et stort driftsmessig overskudd og beskjeden gjeld. Ved kommunevalget i 2019 har Frogn et stort driftsmessig underskudd og en betydelig gjeld. Hva skjedde? Og hvordan skal vi komme i balanse? Her er en lenger tekst om MDG:s tanker.
Resultatet er at vi har fått et veldig høyt kostnadsnivå. Dette kommer sammen med en bråstopp i boligbyggingen som følge av at vi ikke har fått ferdigstilt den store byutviklingsplanen fra Seiersten til Dyrløkke, og at utbyggerne på Kolstad ikke har vært villige til å ta det økonomiske ansvaret for utviklingen av Kolstadåsen og Odalen slik kommunen har forutsatt. Det vil derfor ta lang tid før vi får ny fortgang i boligbyggingen i kommunen uansett hva vi gjør.
I forrige kommunestyreperiode ble det stilt forventninger til at digitaliseringsprosjekter skulle bidra til vesentlige innsparinger på flere tjenesteområder. Det ble dessuten fattet vedtak om innsparinger gjennom problematisering av rådmannens budsjettforslag som denne har funnet det vanskelig eller umulig å realisere i lys av de politiske føringer som samtidig ble gitt. Det er viktig å ta lærdom av denne typen økonomisk politikk. Vi kan ikke stille urealistiske krav og deretter skylde på rådmannen.
For å møte de økonomiske utfordringene har vi styrket byggesaksavdelingen med 5 nye årsverk og vært gode på å bygge Ullerud sykehjem. Vi har ikke vært fullt så gode på å bygge omsorgsboliger som kan føre til at de som kan klare seg fint i en tilrettelagt bolig ikke trenger å bo på et sykehjem. På grunn av de store, høye og mange alvorlige uforutsette kostnadene med bygging av badelandet på Seiersten, har vi nå så høy gjeld at staten kan komme til å uttrykke bekymring når vi nå skal intensivere arbeidet med bygging av nye omsorgsboliger. Dette fører til at vi må ta mange kraftige grep på kort tid.
For å komme i balanse har rådmannen foreslått en kraftig omstilling av administrasjonen, driften og tjenesteytingen. Hen har foreslått kutt i størrelsesordenen 5% av driftsbudsjettet i samarbeid med de ansatte og mellomlederne i en organisasjon med nesten 1000 ansatte. Han har samtidig varslet at politisk behandling av en rekke tjenesteområder med sikte på å få Frogn fra en situasjon med planlagt underskudd til planlagt overskudd igjen. Dette vil kreve at politikerne i Frogn må gjøre en rekke upopulære og vanskelige vurderinger allerede til våren.
Vi må se nærmere på hvor mange skoler og barnehager vi har. Vi må se nærmere på omsorgstilbudet og hvordan dette kan driftes på en forsvarlig, men samtidig kostnadseffektiv måte. Vi må derfor jobbe mye og godt sammen med innbyggerne for å klare å finne løsninger på den vanskelige situasjonen. Det vil kreve samarbeid og omtanke – også på sosiale medier.
I likhet med andre partier så finner vi det vanskelig å innføre eiendomsskatt i denne kommunestyreperioden. Vi mener imidlertid at rådmannen må klargjøre mulige inntekter og konsekvenser for de som eier boliger, hytter og forretningseiendommer i Frogn slik at vi kan ta tak i denne problemstillingen rett etter neste kommunestyrevalg. Først må vi imidlertid stille krav til administrasjonen og oss selv som politikere.
Rådmannens budsjettforslag er nå behandlet av de politiske partiene i Frogn. Med unntak av FrP har partiene lagt frem justerte forslag. Noen har laget forslaget alene, mens andre har laget forslag i samarbeid med andre. En konstellasjon bestående av Ap, MDG, V, SV, Sp, KrF og Rødt har laget et forslag som ventelig vil få flertall i kommunestyret. Dette ligger nå ute på høring frem til budsjettet vedtas 16. desember.
Forslaget fra de syv partiene har som utgangspunkt at vi må kutte kostnader og fortsette å kutte kostnader slik at vi får balanse mellom inntekter og utgifter. Om vi fortsetter å styre med planlagt underskudd på driftsbalansen slik vi vil gjøre i 2020, vil vi kanskje i denne kommunestyreperioden ha brukt opp fondet vi har til å disposisjon for å dekke uforutsette utgifter. Det er ikke er lov til å låne penger til å drive med underskudd. Når sparepengene er brukt og Frogn kommune ikke klarer å kutte kostnader, vil kommunen bli satt under statlig administrasjon. Så vanskelig er det. Og vanskelighetene kan komme om kort tid.
I budsjettet signaliserer vi som utgjør et flertall i kommunestyret, at aktivitetssentre for personer som trenger dette, skal bestå, men at måten de drives på må gjennomgås med sikte på å kutte kostnader. Vi signaliserer også at midler satt av til en lang rekke gode formål må kuttes slik at vi kommer i økonomisk balanse igjen så fort som mulig. Vi har ikke råd til å støtte konsertfester i Badeparken og løypemaskiner til idrettslagets skigruppe. Vi må dessuten kutte noe i støtte til frivillige organisasjoner og kulturtilbudet.
Vi må også kutte i tilbud som kvistmottak som nå koster kommunen 650,000 i året og som fremover vil kreve permanent bemanning og en rekke investeringer for å hindre spredningen av svartlistede arter, ulovlig bruk av kommersielle aktører og misbruk av tillit gjennom dumping av annet avfall.
De siste dagene har det kommet frem at skatteinntektene for Frogn kommune ligger an til å bli 10 millioner høyere enn tidligere forventet for budsjettåret 2020. Høyre mener også å ha funnet et mindreforbruk i 2020 på to millioner kroner i barnehagesektoren.
Om dette skulle bli en realitet, har Frogn kommune ikke lengre et planlagt budsjettmessig underskudd for neste år på 15 millioner, men snarere «bare» 3 millioner. Det er bra, men det gir ikke grunnlag for å legge inn igjen penger til en rekke gode formål slik Høyre tar til orde for. Som politikere må vi styre mot balanse eller et lite overskudd på driftsbudsjettet. Staten forventer tross alt at Frogn kommune skal gå med 15 millioner i overskudd og ikke 3 millioner i underskudd. De nye inntektene og innsparingene kan komme godt med i en tid der vi vet lite om driften av Bølgen og rettsoppgjøret rundt byggingen av dette idrettsanlegget. Når alle enheter skal kutte utgifter til lønn og annen drift med 5 % fra foregående år, vil det dukke opp uforutsette hendelser som vi må ta høyde for.
Politikk handler om å prioritere. Nå økonomien blir svekket må vi som folkevalgte ta upopulære avgjørelser. Noen har større konsekvenser enn andre, og vi har forsøkt å håndtere disse etter beste evne. Fremover vil det komme overraskelser for både politikere og innbyggere om hva de nye økonomiske realitetene vil bety. Vi mener at vi med dette budsjettet og med ambisjonene om å ta aktive grep for en mer robust kommuneøkonomi neste år, kan komme godt ut av det.
Så hva med den grønne politikken og det store grønne skiftet i Frogn kommune? I forslaget til budsjett og handlingsplan har vi banet vei for at Frogn kommune skal prioritere 21 tiltak innen klima og energi og at rådmannen skal rapportere på fremdriften rundt disse. Det finnes friske penger til å realisere disse tiltakene, men rådmannen får også et sett av politiske signaler om hva hen må prioritere innenfor rammen av midler til vedlikehold, drift og investeringer. I tillegg har vi bedt rådmannen om å bemanne en ubesatt stilling i eiendomsavdelingen som skal jobbe med energisparing og på den måten finansiere seg selv. Som følge av en rekke uheldige omstendigheter utenfor rådmannens kontroll, har arbeidet med energisparing i den kommunale bygningsmassen nesten stoppet opp. Ettersom dette er et av de viktigste områdene rådmannen selv kan styre klimautslippene i Frogn kommune, er det viktig at vi prioriterer dette arbeidet fremover.
En kan si at Frogn kommune står overfor både en klimakrise og en økonomisk krise. Som folkevalgt for å styre utviklingen i Frogn kommune, må vi sørge for at vi tar vårt ansvar for Parisavtalens mål om å holde den globale temperaturstigningen under 1,5 grader. Å skylde på alle andre holder ikke. Innbyggerne i Frogn kommune har noen av verdens største klimautslipp per hode og vi må ta vår del av ansvaret for en sunn og trygg fremtid for alle. Når det er sagt, gjør den økonomiske krisen i Frogn det vanskelig å gå raskt og hardt til verks med en rekke tiltak for å redusere energibruken og klimautslippene. Vi vil imidlertid sørge for at tiltaksplanen for klima og energi står høyt på dagsordenen slik at vi når våre mål om å redusere klimautslippene i Frogn kommune med 40% på ti år fra de utslippene vi hadde i 1990. Så langt har ikke nasjonen Norge klart å redusere utslippene fra nivåene vi hadde i 1990, så her ligger det et stort arbeid foran oss. Det vil kreve mye – også større forståelse blant våre samarbeidspartnere om vår tids største utfordring.
Til slutt litt om investeringsprogrammet i årene fremover. Det er udiskutabelt at vi trenger å bygge omsorgsboliger for å unngå at folk havner på sykehjem før de trenger den type omsorg. Det er mer diskutabelt å investere i tiltak som styrker næringslivet i Drøbak sentrum i den situasjonen vi er i nå. Høyre og FrP ønsker å omdefinere Sjøtorget bare tre år etter at vi vedtok å gjøre Sjøtorget til den parkeringsplassen den er nå. Noen tiltak trenger å modnes. Ambisjonene for Sjøtorget er ett av dem.
Det som ikke må modnes noe mer, er byggingen av fortau i Elleveien. MDG har som mål at alle større inn- og utfartsårer i Drøbak skal være trygge å bruke for fotgjengere og syklister. I årene som kommer må vi redusere biltrafikken lokalt for å nå mål om mindre trengsel og lavere klimautslipp. Dette gjør at vi må tilrettelegge for kollektivtrafikk, samt fortau og sykkelveier. Elleveien er i likhet med Husvikveien/ Nils Carlsensgate, Jørnsebakken/ Vestbyveien, Solveien/ Vannverksveien, Heerveien/ Oberst Eriksens vei, samt Breviksletta gamle kjerreveier som i dag brukes til ubegrenset gjennomgangstrafikk for fastboende, næringsdrivende og turister. Trafikkbildet er uforsvarlig og mange grunneiere motsetter seg tiltak av hensyn til parkering og å avgi grunn. For at Drøbak skal være et trygt sted å ferdes og for at vi skal kunne tilrettelegge for flere boliger sydpå, nordpå, på Dal og på Heer, må vi jobbe med trafikksikkerhet slik vi gjorde det på Skorkeberg på 1980-tallet. Hovedveier må få gang og sykkelveier. Tilførselsveier må få fortau. Bare mindre gater og veier kan klare seg uten.
Vi vil skrive fler og kortere saker om viktige temaer fremover. Følg med!
