Frogn kommune har i dag veldig høy gjeld og er de neste årene nødt til å prioritere kutt i gjeldsgraden for å kunne levere gode tjenester og gjøre nødvendige investeringer i fremtiden. Vi har ikke råd til å bruke mer penger på skole enn det staten krever og forventer i lys av det vi rapporter inn løpende omkring antall elever, skoler, skolebygg, spesialundervisning, osv.

Våren 2022 foreslo MDG sammen med Ap, V, Sp, Krf og uavhengig en nærmere utredning av å slå sammen Dyrløkkeåsen og Seiersten til en ungdomsskole. Dette forslaget falt etter at SV valgte å støtte forslag fra Høyre om å stoppe nærmere utredninger omkring skolestrukturen i Frogn. Dette vedtaket har ført til at vi ikke har et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for en god og grundig debatt om skolestrukturen i Frogn. Det er i dag umulig og urimelig å svare på spissformulerte spørsmål om hvilke skoler som skal legges ned.

Vi vet ikke nok om hvor veksten i barnefamilier kommer og hvilke skoler som dermed bør rustes opp for fremtiden. Vi vet ikke nok om tilstanden til de ulike skolene og hva det vil koste å rehabilitere dem. Både på Kolstad, Seiersten/Ullerud/Dyrløkke, Heer og Dal er det vedtatt boligutbygginger som kan innebære betydelig befolkningsvekst i årene fremover. Men vi vet ikke om og når disse prosjektene blir realisert.

De folkevalgte i Frogn er godt kjent med at skolen vår er blitt veldig dyr i drift. Ved flere skoler har vi snart ikke nok elever til å forme to klasser per årstrinn. Ved hver skole blir det snart ikke nok elever til å fylle skolebyggene våre. Når det blir så få elever ved hver skole risikerer vi at lærere vil søke seg vekk til større fagmiljøer i andre kommuner. På samme tid bruker vi store summer på å drifte skolebygg vi kanskje ikke trenger.

MDG mener at vi må fortsette å diskutere skolestruktur i lys av utsiktene til færre elever og høyere driftskostnader. Når diskusjonen kommer opp på nytt må den bygges på et godt kunnskapsgrunnlag der vi diskuterer elevprognoser, driftsregnskaper, reiseveier og en rekke andre hensyn. Vi må snakke om skolestruktur i ryddige former slik at alle får sagt og tenkt sitt over tid. Det vil sjeldent oppstå enighet, men det vil i det minste skape større forståelse for hvorfor beslutninger må fattes og hvilken beslutning man tar.