Boligbygging

• Boligbygging krever god stedsutvikling. En forutsetning for at områder regulert til boligbygging realiseres og bebygges er at de oppleves som attraktive å flytte til. Det er en fordel både for både utbygger og kommunen at viktig infrastruktur er på plass. Dette må være en av kommunens viktigste oppgaver for å sikre realisering av prosjekter. MDG støtter rådmannens tanker om å legge til rette for
  mer helhetlig planlegging og regulering og begrense «stykkvis og delt» utbygging
  gjennom ukontrollert deling av tomter.
• Et attraktivt boligområde, spesielt for en yngre generasjon, betyr gangavstand til mathandel, skole, kommunalt tjenestetilbud og kollektivtrafikk, samt sikre gang og sykkelveger, slik at det ikke skal være nødvendig å bruke bil til daglige gjøremål og barn kan bevege seg fritt og sikkert til/fra skole og aktiviteter.
• For å unngå økte kostnader for kommunen, både hva gjelder ny infrastruktur og nye tjenestetilbud, bør utbygging i områder hvor infrastruktur og tjenestetilbud allerede er på plass prioriteres før annen utbygging.
• Økt kvalitet på bomiljøene rundt blokkleiligheter må sikres, og det må tilrettelegges på tvers av generasjoner. Det er ikke ønskelig med homogene områder hvor det bare bor eldre, bare barnefamilier osv. Vi bør vurdere å stille «nye» krav til boligområder for å få til dette. F.eks.
  • Regulering av krav til gjesteboliger i blokk
  • Felles verksteder/vaskerom/systuer etc.
  • Bildeling og vaskehall for bil
  • Sosiale soner/lokaler
  • Tilpassede områder for kompostering/renovasjon og gjenvinning
• Vurdere mulighet for å bruke utbyggingsavtaler aktivt for å sikre at kommunens investeringer i f.eks. infrastruktur gir noe igjen i forhold til bærekraftig bygging.
  Herunder:
  • Trygge, grønne sosiale soner mellom bygningene som gir «hagekvalitet» også for de som bor i blokk.
  • Legge til rette for blandede eierformer som f.eks. selveier, borettslag, kommunale boliger, omsorgsboliger og kooperativer innen samme område. Dette sikrer også behovene til kommunen.
  • Gode energiløsninger og bærekraftig materialbruk
  • Tilrettelagte arealer for kildesortering, deling og gjenbruk
• Kommunen bør prioritere å bygge der det er kort vei til buss (under 1 km), og i disse områdene endre krav til parkeringsdekning for å spare kostnader og prioritere areal til boliger og ikke p-plasser.
• Unntaksbestemmelsen om at fradeling ikke trenger å hjemles i reguleringsplan bør fjernes.
• Det er hensiktsmessig å etterstrebe raskere planbehandling for mindre planer så lenge dette ikke går ut over kvalitet. Bruk av digitale verktøy og prosesser for byggesaksbehandling må benyttes.
• Bokvalitet for eksisterende bygninger i fortettingsområder må sikres gjennom blant annet stor deltakelse i planprosessen. Dette gir bedre løsninger og forhindrer forsinkelser. Digitale løsninger må benyttes.
• Boligbygging i Nordre Frogn betinger satsing på god overordnet stedsutvikling inkl. god infrastruktur og stabile rammer for skole og kollektivtrafikk. Ikke kun på boligbygging. En slik satsing på stedsutvikling vil være svært ressurskrevende og bør avventes til prosessen med kommunesammenslåing er over og ev. grenser er justert.

Fremtidens lavutslippssamfunn

1. Målene bør være vesentlig høyere med overordnet målsetning om å være i tråd med målsetningene i Parisavtalen. Utslippskutt skal primært tas lokalt og inkludere både kommunenes, næringslivets og privatpersoners påvirkning på miljø og utslipp. Tiltak og oppfølging må gi reelle kutt, og dette må planlegges og måles på en mest mulig realistisk og reell måte.
2. Dagens handlingsplan og tiltak med status bærer preg av at delegering til den enkelte enhet betyr at tiltak som er enkle å gjennomføre, eller som kanskje allerede blir gjort, velges ut som prioriterte «tiltak». Det er ingen tydelig sammenheng mellom vedtatte prioriteringer og listede tiltak. Det er i stort sett manglende informasjon om «Status», hvis målet med informasjonen er å forstå hvordan det egentlig går. Det er behov for generelt mer ryddig rapportering.
3. I forrige runde bad MDG om at handlingsplanen på en bedre måte viser mål og strategier innen klima og energi, og at disse målene skal behandles på samme måte som andre mål i kommunen. Dette mener vi er nødvendig for å gi temaet det fokus det trenger for å følges opp.
4. Et politisk utvalg/råd/gruppe som jobber med miljø- og klima vil kunne gi området grundigere behandling, bedre styring og tydeligere prioritering enn dagens organisering. Nå faller temaet mellom flere stoler i de ulike utvalgene. Politisk forankring bak ulike satsninger på miljø- og klima er ofte et viktig kriteria for å få tildelt midler fra stat og kommune. Et politisk råd som kan anbefale og utarbeide gjennomarbeidede vedtak vil styrke kommunens muligheter til å få økonomisk støtte, og jobbe mer målrettet med kommunens satsingsområde «Klima og energi».
5. Det må så snart som mulig utarbeides et klimaregnskap og et klimabudsjett for kommunen. Hvis eksisterende tallgrunnlag (fra Akershus fylkeskommune, SSB, KOSTRA, Klimakost etc.) er for dårlig må kommunen komme med forslag på hvordan tallgrunnlaget kan forbedres, gjennom f.eks. å hente og omregne tall fra egne enheters regnskap. Hvis dette anses å være for ressurskrevende for Frogn kommune alene må det vurderes om det kan inngås samarbeid med andre kommuner, eller bruke annen ekstern kompetanse, slik at oppgaven gjennomføres. Arbeidet må finansieres og rådmannen må komme tilbake med informasjon om hvordan dette kan gjennomføres og finansieres. Den internasjonale standarden Greenhouse Gas Protocol Initiative (GHG) bør benyttes.
6. Tiltaksplanen for klima og energi må ryddes opp i. Det er få tiltak i den 12 sider lange tiltakslisten som ikke er «åpenbare» for alle virksomheter (kildesortering, begrense papirbruk) eller som kan sies å ha meget begrenset effekt målt opp mot kommunens ambisiøse mål (f.eks. oppfordre ansatte til å gå og sykle til jobb). Rådmannens forslag om at punkter som er, eller burde være, felles for alle legges i en samlet liste støttes. Status i tiltakslisten må bli mer konkret og mål og fremdrift må knyttes opp mot et klimaregnskap. Se punkt 5. Viktige tiltak som «innkjøpsstrategi», miljøbudsjett og livsløpsanalyse er av ulike grunner ikke startet opp eller mangler rapportering. Dette viser behov for bedre prioritering og styring som kan sikre at de viktige tiltakene blir gjennomført.
7. Kommunen må utvide verktøykassen på en måte som engasjerer og gir incentiver til privat næringsliv og innbyggere til å bidra i arbeidet for klima og miljø. Det ville f.eks. være naturlig at næringslivsutvalget inkluderer dette i sitt arbeid. Arbeidet mer miljøfyrtårnsertifisering er positivt. Men slik dagens rapportering legges opp sier det ikke noe om hvor mange som faktisk har gjennomført sertifisering.
8. Veldig bra med fokus på bruk av offentlige innkjøp som virkemiddel. Nye innkjøpsregler bør kunne åpne opp for en langt mer offensiv innkjøpspolitikk når det gjelder klima og miljø. Forventer at innkjøpsstrategien behandles politisk og at strategiens krav inne miljø og klima belyses spesielt.
9. Ulike digitaliseringstiltak brukes som klima- og miljøargumenter. Det er selvfølgelig et mulig bidrag hvis det gjøres riktig og fornuftig, men innkjøp av iPad til alle barn i Frogn kommune er f.eks. ikke noe som kan klassifiseres som miljøtiltak. Kanskje heller motsatt. Gode digitale tjenester burde primært begrunnes i bedre effektivitet og tjenesteyting, ikke til miljø. Meldingen om klima og energi bruker tre setninger om digitaliseringen, men handlingsplanen har en stor mengde tiltak som går på dette området. Dette kan tyde på at handlingsplan og tiltak bærer preg av kvantitet i stedet for kvalitet.
10. Det er nødvendig å skille på syklister og gående. Dette er ulike trafikantgrupper med svært ulike behov. Vi kan ikke per automatikk si at gang- og sykkelveger er et fullgodt tiltak. Sykkeltråkkprosjekt og sykkelstrategi nevnes, men både status og innhold er uklart. Støtter rådmannens forslag om å inkludere sykkel- og gangveier som rehabiliteres, men mener at regelen ved både bygging og rehabilitering må være å skille gående og syklende.
11. Samarbeid med andre kommuner må konkretiseres. Bra at Frogn kommune kan bidra med miljøfyrtårnsertifisering i Follo-samarbeidet. Hvilke kommuner kan bistå Frogn på andre områder? «Fire kommuner samarbeidet» må beskrives konkretiseres. Hvem bidrar med hva? Hvordan skal samarbeidet gjøre de fire kommunene bedre i stand til å løse oppgaver innen klima- og energi?
12. Få, om noe, har så stor innvirkning på kommunens fotavtrykk som hvordan vi planlegger våre arealer og transporter. Dette står også uttrykkelig i kommunens melding om klima og energi. Det er nødvendig at handlingsplanen erkjenner dette og på en fornuftig måte kommuniserer hvordan tiltak eller vedtak på dette området påvirker grad av måloppnåelse innen klima/energi. Gjennomføring av en reguleringsplan som f.eks. øker trafikkmengden ett sted, må i teorien kompenseres av en begrensning et annet sted – hvis målet om redusert utslipp fra trafikk skal nås. Det betyr at arealplanleggingens antatte effekt på kommunens overordnede mål innen klima og energi må belyses og rapporteres på en bedre måte. F.eks. gjennom å inkludere antatt CO2- regnskap/budsjett ved større reguleringsplaner. MDG ber om at Rådmannen kommer med forslag på hvordan dette kan gjøres. Trafikktellinger må i større grad benyttes for å måle faktisk trafikk.
13. Det betyr noe for Frogn kommune hvordan innbyggerne bygger sine boliger. Det er viktig at det ved rullering av kommuneplan er godt utredet hvilke virkemidler kommunen kan ta i bruk for å sikre en utvikling i tråd med kommunens mål. Vare seg det gjelder parkeringspolitikk og tilrettelegging for bildelingsordninger, bruk av grønne tak, eller incentiver til boligbygging som går lenger enn gjeldende forskrifter hva gjelder energi- og materialbruk. Det er viktig at kommunen samarbeider godt med grunneiere og utbyggere om optimale energiløsninger i større utbyggingsområder.
14. I tillegg til BREEAM bør på sikt krav til bruk av CEQUAL gjelde for infrastrukturprosjekter. Fossilfire byggeplasser bør på sikt være regel.
15. Før vi avgjør hva som er de riktige tiltakene i hver periode bør det være årlig rapportering tilsvarende følgende (eksempel):
    1. Hvilke innkjøp/aktiviteter betyr mest?
    2. Hvilke tjenestefunksjoner bidrar mest?
    3. Har vår kommune andre utfordringer sammenlignet med andre?
    4. Har klimafotavtrykket vårt økt/redusert betydelig i løpet av (X) år, og hva er driverne bak  dette?
    5. Tiltaksanalyser og handlingsplaner er nødvendig for å supplere et klimaregnskap/fotavtrykksanalyse for å sammen utgjøre en helhetlig klimastrategi.