Manglende utredning

Til tross for at begrepet stor og liten kommune dessverre er fryktelig upresist i den pågående debatten, finnes det selvsagt argumenter for å bli en ”større” kommune. Potensielt bedre arealplanlegging, bedre jordvern og mindre press på grønne områder er vanlige argumenter. Større enheter kan også gi stordriftsfordeler.

Hovedproblemet er at alternativet som foreligger ikke er utredet nok til å peke på om disse fordelene kan sies å være gjeldende for Frogn. Det å si ja nå betyr faktisk også å si nei til et annet alternativ seinere. Som en av landets beste kommuner å bo i, med 15 000 innbyggere, er Frogn på ingen måte i en situasjon hvor man utvetydig kan hevde at enhver sammenslåing per automatikk kan sies å være en fordel.

Se kommunal- og moderniseringsdepartementet sammenstilling over en eventuell Follokommune.

Samhandling, ikke sammenslåing!

For å stå sterkt rustet for fremtiden mener MDG at det er viktig med samhandling og samarbeid, både innad i kommunen, og med andre kommuner. Vi trenger også mer samhandling mellom det private og det offentlige.

Det er ikke ensbetydende med sammenslåing.

Mindre enheter betyr større tilpassingsdyktighet. Tilpassingsdyktighet og fleksibilitet er svært viktig i en tid hvor omstilling er noe alle må igjennom – uansett. Gjennom å gjøre ting på ulike måter, tilpasset ulike steder, vil vi kunne lære av hverandre uten å låse oss fast til stordriftens noen ganger ”rigide rammer”. Å få til positiv konkurranse mellom noen av landets beste kommuner, som Follo-kommunene faktisk er, kan være minst like bra som å forhastet slå dem sammen til en stor.

I tillegg kommer stordriftsulempene i en kommune på over 100 000 innbyggere, godt spredt på et stort areal som mangler gode kommunikasjonsløsninger som effektivt veinett og tilrettelagt kollektivtransport.

Nettopp manglende kommunikasjonsløsninger er en ulempe for en eventuell Follokommune. Hvordan disse spørsmålene er tenkt løst, noe som i stor grad ligger utenfor kommuners makt, nevnes ikke i det fremforhandlede alternativet. Dette er en stor svakhet all den tid dette er et avgjørende element for hvor velykket en sammenslåing kan bli.

Større kommune, bedre arealplanlegging?

Når det gjelder arealplanlegging er MDGs erfaringer så langt at det ikke er arealplanene, administrasjonens kunnskap eller målsetninger om bærekraftig utvikling som er problemet. Etter vårt syn er det snarere flertallets uvilje til å holde seg til egne vedtatte planer, regionale retningslinjer og statlige signaler som er utfordringen. Store ord veier lett når presset på arealressurser er stort og det er mange og store utbyggere på banen. Denne situasjonen ser vi i både i mellomstore kommuner som Frogn, og i store kommuner som Bærum.

Vi må huske på at politikere i store kommuner vil ha mindre inngående kunnskaper om lokale forhold. De kan få større mulighet til å fatte feil beslutninger fordi de ikke kjenner hverken innbyggere eller området godt nok. Kanskje vil dessverre innbyggerne samtidig få mindre mulighet til å kjempe for sin sak da avstanden til beslutningstakerne vokser.

Politisk styring vs. administrativ delegering

I spørsmål om politisk representasjon har det vært argumentert for at mindre bruk av interkommunale samarbeid (IKS) vil gi større politisk makt over viktige kommunale funksjoner. Det mener vi isolert sett er riktig. Det må derimot veies opp mot det faktum at det i en større kommune vil være nødvendig med en betraktelig større grad av delegering til kommuneadministrasjonen i andre saker. Det vil nemlig ikke være mulig å øke saksmengden til nye kommunepolitikerne til fem ganger dagens mengde.

Alt i alt mener MDG at forslaget som foreligger ikke overbeviser til sammenslåing nå. Sier vi ja nå, sier vi også nei til alle andre alternativer. Uansett må det foreligge en mer grundig utredning enn det vi har nå.

Ønsker du noen faktabaserte argumenter for og mot kommuneanbefaler vi oppsummeringsnotatet om kommunestørrelse og lokaldemokrati laget av Kommunenes Sentralforbund.