Kolstad – en historie om å bygge seg baklengs inn i fremtiden

Høstskog

Snart skal det fattes en politisk beslutning om bygging av 800 boliger på Kolstad. Vedtaket, som etter alle solemerker ser ut til å få flertall, vil få avgjørende betydning for Frogn kommunes utvikling de neste 50-100 årene.

21. september, 2020

Les også: Vi kan bygge en grønnere by i stedet for å legge asfalt i marka

Dessverre preges debatten, og beslutningen, av en kortsiktig tro på at flere boliger, uansett hvor de bygges, på kort sikt kan redde en over tid overbelastet kommuneøkonomi. Med utbyggingen av Heer på 60-tallet og Skorkeberg på 80-tallet er neste store boligområde på overtid. Det er heller ingen politikere som er mot et nytt større boligområde i kommunen. Men hva er egentlig grunnen til at man ønsker bygge opptil 800 boliger i et verdifullt naturområde, når man kan få minst 2000 sentralt i Drøbak mellom Seiersten og Dyrløkke?

Store boligområder skal utvikles i lys av nasjonale og internasjonale ambisjoner om å ta mer hensyn til naturvern og klima. Dette er ikke, eller burde ikke være, partipolitikk. Det burde være et naturlig resultat av tilgjengelig kunnskap og forskning. Det burde være en selvfølge at vi, med 9 år igjen til å nå svært ambisiøse klimamål, klarer å være kloke nok til å skape byområder som bidrar til løsninger og ikke forsterker problemene. Alle partier taler varmt om omstilling og behovet for å tenke nytt. Men entusiasme i elbildebatter, uten å forstå den avgjørende betydningen arealplanlegging har på klimagassene våre, viser en grunnleggende mangel på forståelse for hva som skiller helt vanlig utvikling og strengt nødvendig omstilling. Det er leit, fordi Frogn kommunes vedtatte klima- og energiplan forklarer det ganske godt og enkelt.

Når kommunen skal bruke store summer penger på noe, burde vi dessuten være forholdsvis sikre på at det gir stor samfunnsgevinst. Den gode gevinstanalysen foreligger ikke. Politikere gis heller ikke mulighet til faktabasert offentlig debatt da dokumenter knyttet til kost-nytte, i den grad de i det hele tatt eksisterer, unntas offentlighet. Ja, det er en gevinst at vi får flere boliger, men de kunne vært bygget et annet sted. Det er en form for gevinst at flertallet får en etterlengtet vei, men med tanke på behov for evig vedlikehold så er det nok opplagt mest en kostnad som binder opp midler som kunne vært brukt på annet. Listen over ulemper kan gjøres lang.

Utbyggingsavtalen for Kolstad er et resultat av manglende forståelse for hva som skal til for å sikre bærekraftig og langsiktig utvikling i en ny tid. Det er en lokal miljøtragedie og klimabombe, og kan bli en netto utgiftspost i Frogn kommunes økonomi i lang tid fremover. I stedet for å utnytte besparingspotensialet i en tettere OG grønnere by, bruker vi midler på å skape enda større utgiftsposter gjennom mer infrastruktur og spredt bebyggelse. De som velger å stemme for utbyggingsavtalen må ta aktivt stilling til regnestykkene hva gjelder naturressurser, klimautslipp, samt gjeldsgrad og driftsbudsjett i Frogn kommune. Dersom noen faktisk kan vise til noen reelle og faktabaserte samfunnsgevinster må de gjerne dele dem!

Les også: MDGs boligpolitikk på 1-2-3